Ets Trading System Gjennomgang

Følg TheTickTrader ETS Blog via RSS iTunes Podcast ETS YouTube Channel ETS Facebook Side. Jeg har vært en daghandler i over 15 år I 2007 kom jeg først online og solgte Tick Trader Day Trading Course. Det var en slik suksess at vi måtte begrense Antall studenter og til slutt avbryte sitt salg til offentligheten i 2012. Power Trading System er det siste trading kurset du noensinne vil kjøpe, og den beste daghandelsopplæringen du noensinne vil få. NET Power Trading System. We er glade for å introdusere det nye ETS Power Trading System brakt til deg av David Marsh, grunnlegger av Traders Education og Tick Trader Course. ETS Power Trading System er en handelsmetode designet for å handle flere kontrakter og to eller flere markeder for potensielle gevinster fra 100 - 750 per kontrakt, per dag. ETS Power Trading System har faktisk noen komponenter i det opprinnelige Tick Trader-systemet og alle avanserte teknikker som læres til tidligere Tick Trader-studenter - det beste fra begge verdener. ET S Power Trading System vil bli tilbudt i ulike formater for å matche studentens fremskritt, ønsker og tidsplaner. Kurset vil alltid være online, med videoinnhold. Studentet skal planlegge på 2 til 4 ukers praksis før man implementerer ett av disse alternativene. med David Marsh og ansatte som skal holdes omtrent hver 6. uke. I et levende klasseromsmiljø med David og hans toppinstruktører. En-med-en med David i Jacksonville, FL - kun tilgjengelig for et fåtal utvalg. To nye programvare er tilgjengelige som forbedringer av ETS Power Trading System. Advanced PTS Indicator som plotter Power Trade Set-ups. Advanced PTS Trader - som automatiserer handel med disse nye oppsettene. Sjekk ut vår ETS Blog for daglige handelsresultater. Hvis du vil at vi skal holde deg oppdatert med mer informasjon som den utvikler, vennligst fyll ut dette skjemaet. Emini Trading Ordliste Wall Street Journal Online Chicago Mercantile Exchange Standard Dårlig s Personvernsregler Kontakt Site Map Copyright 2007 - Traders Education LLC Tick Trader Day Trading Course Patentanmeldt Small Business Website Design av Xisle Graphix. DISCLAIMER Futures og opsjonshandel innebærer betydelig risiko for tap og er ikke egnet for alle investorer Verdsettelsen av futures og opsjoner kan variere, og som en Resultatet kan kunder miste mer enn deres opprinnelige investering. Effekten av sesongmessige og geopolitiske hendelser er allerede innregnet i markedspriser. Den høyt utnyttede karakteren av futures trading betyr at små markedsbevegelser vil ha stor innvirkning på din trading konto, og dette kan fungere mot deg , som fører til store tap eller kan fungere for deg, noe som fører til store gevinster Hvis markedet beveger seg mot deg, kan du opprettholde et totalt tap større enn beløpet du har deponert i kontoen din. Du er ansvarlig for alle risiko og økonomiske ressurser du bruker og for det valgte handelssystemet Du bør ikke engasjere seg i handel med mindre du fullt ut forstår arten av transaksjonene du går inn på inn i og omfanget av eksponering for tap Hvis du ikke forstår disse risikoene fullt ut, må du søke uavhengig råd fra din finansrådgiver. Alle handelsstrategier brukes på egen risiko. Denne programvaren bør ikke påberopes som råd eller tolkes som å gi anbefalinger fra noe som helst Det er ditt ansvar å bekrefte og avgjøre hvilke handler som skal gjøre Trade bare med risikokapital som handler med penger som, hvis de går tapt, ikke vil påvirke din livsstil og din evne til å møte dine økonomiske forpliktelser. Resultatene er ingen indikasjon av fremtidig ytelse. I intet tilfelle bør innholdet i denne korrespondansen tolkes som et uttrykkelig eller underforstått løfte, garanti eller implikasjon fra Traders Education LLC som du vil tjene eller at tap kan eller vil bli begrenset på noen måte hva som helst Traders Education LLC er ikke ansvarlig for eventuelle tap som oppstår som følge av bruk av noen av våre handelsstrategier og programvare. AutoTrader bør aldri stå uten tilsyn på grunn av muligheten for hendelser utenfor kontrollen din, for eksempel datamaskin - eller datafeil, strømbrudd, feilstillinger og nettverksproblemer. Løsningsbegrensende strategier som stop-ordre kan ikke være effektive fordi markedsforhold eller teknologiske problemer kan gjøre det umulig å utføre slike ordrer På samme måte kan strategier som bruker kombinasjoner av opsjoner og futuresposisjoner som for eksempel spredning eller tverrhandel, være like risikable som enkle, lange og korte stillinger. Informasjonen som er gitt i denne korrespondansen, er kun beregnet for informasjonsformål og er hentet fra kilder som antas å være pålitelig Informasjon er på ingen måte garantert Ingen garanti for noe slag er underforstått eller mulig der projeksjoner av fremtidige forhold er forsøkt. Kort av Ninja Trader Skjul denne boksen. Spørsmål og svar om forslaget om å revidere EUs utslipps trading system EU ETS. Brussel, 15. juli 2015. Se også Pressemelding Transforming Europas energisystem - Kommisjonens energipakke alder fører veien 15. juli 2015.1 Hvorfor har Kommisjonen foreslått i dag en revisjon av EU ETS. Europeisk Kommisjon har presentert et lovforslag om å revidere EUs utslippshandelssystem i tråd med 2030 klima - og energipolitikkrammen som EU-ledere har vedtatt i oktober 2014 Forslaget er en integrert del av arbeidet med å oppnå en motstandsdyktig energiforening med en fremtidsrettet klimapolitikk, en topp politisk prioritering av Juncker-kommisjonen, lansert i februar 2015. Dette er det første trinnet for å levere på EUs s Målet er å redusere klimagassutslippene med minst 40 innenlands innen 2030 som en del av sitt bidrag til den nye globale klimaavtalen som skal vedtas i Paris i desember. Dette forslaget sender et sterkt budskap til det internasjonale samfunnet i et kritisk øyeblikk når andre store aktører slik som G7 og Kina, har også vist sin faste besluttsomhet. EU ETS er det største karbonmarkedet i verden I dag satser forslaget om å sikre at EUs ETS Hjørnesteinen i EUs klimapolitikk er fortsatt den mest effektive måten å kutte utslippene på i tiår framover. Det kan derved bygge på erfaringer fra bedrifter og myndigheter fra det første tiåret av gjennomføringen. EUs ETS bør fortsette å inspirere andre internasjonale partnere, slik som som Kina, å bruke CO2-prising som en kostnadseffektiv driver for en gradvis, men bærekraftig dekarbonisering av deres økonomier til fordel for fremtidige generasjoner. En voldsom klimahandling skaper forretningsmuligheter og åpner nye markeder for kulleteknologi. I dag s forslag bekrefter at klimaaktivitet og konkurranseevne går hånd i hånd Det reviderte EU ETS vil gi sterkere insentiver til innovasjon og fortsette å sikre at europeiske næringer forblir konkurransedyktige på internasjonale markeder. Ekstra midler fra EUs ETS er gitt for kullinnovasjon for første gang også for energi - intensiv industri og for modernisering av energisystemene i lavere-inn kommende medlemsstater Dette vil ytterligere stimulere opptaket av fornybare energikilder og andre kulletre og energieffektive teknologier som, sammen med karbonisering, er ytterligere viktige mål for Energiforeningen. Endelig vil en revidert EU-utslippsrett basert på den nylig avtalte markedsstabilitetsreserven styrke det indre energimarkedets funksjon og gi bedre langsiktige prissignaler for investeringer I dag vil EUs ETS-forslag derfor bidra til et bedre fungerende europeisk elmarked som er det beste for å sikre at elektrisitet kan leveres til private forbrukere og bransjer på den mest kostnadseffektive måten.2 Hvordan vil revisjonen nytte EU-borgere, industri og medlemsstater. Den foreslåtte revisjonen gir flere miljømessige og økonomiske fordeler. Det vil bidra til å takle klimaendringene ved å øke tempoet i EUs arbeid for å redusere klimagassutslippene Kutting av utslipp reduserer også luftforurensning, til gavn for borgernes helse. Dessuten gjør det Europa er mindre avhengig av importerte fossile brensler. Dette forslaget fortaler for en sterkere og bedre fungerende EU-utslippsordning som bidrar til å sette EU på rette spor mot en lavkoolsøkonomi. Det gir betydelige muligheter for næringslivet til å utvikle og dra nytte av ny teknologi og markeder, støtter innovasjon og bidrar til å skape nye muligheter for jobb og vekst Forslaget støtter også overgangen til lavkarbon ved å gi mer midler til å takle investeringsbehovene i lavinntektslandene. Samtidig erkjenner Kommisjonen at det kan være risiko for noen Virksomheter utsatt for internasjonal konkurranse, så lenge ingen sammenlignbare klimainnsatser gjennomføres i andre store økonomier. Derfor inneholder forslaget også garantier for den internasjonale konkurranseevnen til EUs energiintensive næringer. Det legges vekt på å redusere administrative byrder. Under forslaget er medlemsstatene vil fortsette å kunne ekskludere små emittere fra EU ETS, inc luding små og mellomstore bedrifter med lave utslipp, så lenge de er gjenstand for tilsvarende tiltak.3 Hvordan bidrar EU ETS-revisjonen til internasjonal klimainnsats. EU utslippsreduksjoner vil være et viktig bidrag til den internasjonale innsatsen for å begrense den globale gjennomsnittlig temperaturøkning til under 2 C sammenlignet med preindustrielle nivåer. Økonomi-bred minst 40 mål illustrerer EUs fortsatte engasjement for å sikre en ambisiøs global klimaavtale med juridisk bindende forpliktelser fra alle parter i Paris i desember i dag s forslag fortsetter denne innsatsen ved å presentere den første av hovedtrinnene for å levere på dette ambisiøse utslippsreduktionsmålet. Beslutninger som skal vedtas i Paris, forventes å mobilisere klimafinansiering, teknologioverføring og kapasitetsbygging for berettigede parter, særlig de som har de minste kapasitet Offentlig sektor klimafinansiering vil fortsette å spille en viktig rolle i mobiliseringen av ressurser etter 202 0 I påvente av disse beslutningene krever dagens forslag at medlemslandene skal bruke en andel av sine EU-auksjonsinntekter for å finansiere klimaksaksjoner i land utenfor EU, blant annet for tiltak for å tilpasse seg klimaendringene. Det kommer til å være medlem Stater til å tilegne seg en del av disse inntektene fra utslippshandelsordningen for å støtte klimatilpasningsaksjoner i tredjelande, inkludert utviklingsland.4 Hvordan vil ETS-revisjonen påvirke det totale antall kvoter. Den totale mengden kvoter vil falle med 2 2 hvert år Fra og med 2021. Siden 2013 har den viktigste metoden for å distribuere EU ETS-godtgjørelser vært gjennom auksjonering av medlemslandene. I løpet av den aktuelle handelsperioden 2013 til 2020 vil 57 av det totale antall kvoter bli auksjonert, mens de resterende kvotene er tilgjengelige gratis tildeling Andelen av kvoter som skal auksjoneres, forblir den samme etter 2020 Inntektene fra auksjonering gir medlemslandene midler som kan brukes til ulike tiltak som fornybare energiprogrammer. De kan også rettes mot sosialpolitiske tiltak for å støtte en rettferdig og overgang til en lavkoolsøkonomi for bedrifter, deres arbeidere og forbrukere, i tillegg til å støtte internasjonal tiltak for klimapåvirkning i tredjelande, inkludert utviklingsland.5 Hvordan vil systemet med gratis tildeling bli forbedret etter 2020. Hvis det totale antallet kvoter er begrenset og fallende, må systemet med ledig tildeling revideres for å distribuere tilgjengelige kvoter i de mest effektive og effektiv måte De foreslåtte endringene tar sikte på å minimere behovet for en korreksjonsfaktor 1 og for å sikre forutsigbarhet for bedrifter. Tildeling av frie kvoter vil være fokusert på sektorene med størst risiko for å flytte produksjonen utenfor EU. Den grunnleggende arkitekturen vil forbli på plass etter 2020, mens enkelte elementer vil bli forbedret i tråd med avtalen nådd av EUs ledere i O ctober 2014.Benchmark verdier vil bli oppdatert for å fange teknologiske fremskritt i de ulike sektorer Nåværende verdier er bestemt basert på data fra 2007-2008 og ville ikke gjenspeile teknologien etter 2020.Produksjonsdata - systemet vil bli mer fleksibelt ved å ta bedre hensyn til produksjon øker eller reduserer og justerer mengden gratis tildeling tilsvarende Et bestemt antall gratis kvoter vil bli avsatt for nye og voksende installasjoner. Karbonlekkasje som for tiden utover 2020 vil alle større industrisektorer betraktes som utsatt for karbonlekkasje. Indirekte karbonkostnader 2 Medlemsstatene oppfordres til å bruke auksjonsinntekter til å yte kompensasjon i tråd med statsstøttereglene.6 Hvordan skal EU ETS støtte lavkullinnovasjon. Et innovasjonsfond vil bli satt opp for å støtte førstegangs investeringer i fornybar energi, karbonfangst og lagring CCS og lav-karbon innovasjon i energiintensiv industri. Noen 400 millioner kvoter representerer opp til rundt 10 milliarder euro ved salg vil bli reservert fra 2021 og fremover for dette formålet. I tillegg vil ytterligere 50 millioner av ufordelte kvoter 3 fra 2013-2020 bli avsatt for å sette innovasjonsfondet i stand til å starte før 2021 og inkludere prosjekter for å støtte gjennombruddsteknologier i industrien 4. Innovasjonsfondet bygger på suksessen til det eksisterende finansieringsprogrammet for å støtte lav-karbon innovasjon ved å bruke provenyet fra 300 millioner kvoter i 2013-2020 den såkalte NER 300.7 Hva er målene for Moderniseringsfondet. Målet med Moderniseringsfondet er å støtte lavere inntektslemedlemmer til å møte de høye investeringsbehovene knyttet til energieffektivitet og modernisering av energisystemene. Mellom 2021 og 2030 vil to av kvotene, om lag 310 millioner kvoter, bli totalt satt til side for å etablere fondet Alle medlemsstatene vil bidra til fondet, som vil gi 10 medlemsstater en BNP per innbygger på under 60 av EU-ave rasende i 2013 De landene som er berettiget til å motta støtte er Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Polen, Romania og Slovakia. ETS-direktivet bør etablere en styringsstruktur for Moderniseringsfondet som involverer medlemsstater, EU Investeringsbank og Kommisjonen.8 Hvordan påvirker EU ETS-revisjonen Markedsstabilitetsreserven. Den nylige avtalen om markedsstabilitetsreserve MSR gjør det mulig å overføre tildelte kvoter til MSR i 2020 Under denne regelen anslår analytikere at ca 550 til 700 millioner kvoter kan overføres til MSR i 2020 Etter en anmodning fra parlamentet og rådet om å vurdere bruken av ufordelte kvoter etter 2020, foreslår Kommisjonen å bruke 250 millioner ikke-allokerte kvoter fra 2013-2020 for å etablere en reserve for nye og voksende installasjoner.9 Var det offentlig høring om dette forslaget. Medlemsstater, bransjerepresentanter, frivillige organisasjoner, forskning og akademiske inst forlikninger, fagforeninger og borgere var involvert i ulike stadier i utviklingen av dette forslaget. Det ble gjennomført omfattende interessenthøringer i 2014 om ulike tekniske aspekter av EUs ETS. Kommisjonen mottok mer enn 500 bidrag som er tatt hensyn til ved utarbeidelsen av dette forslaget . Etter disse konsultasjonene og analysen av EUs klimapolitiske mål for 2030 gjennomførte Kommisjonen en konsekvensutredning av EUs ETS-revisjon, som også publiseres i dag. Dokumentasjon. Lovgivningsforslaget er forelagt Europaparlamentet og Rådet for vedtak så vel som til Økonomiske og sosiale komiteen og Regionsutvalget for mening Kommisjonen vil samarbeide med disse institusjonene for å se denne lovgivningen gjennom Borgere og interessenter kan gi sine synspunkter om dette forslaget i løpet av de neste åtte uker. Disse vil bli matet inn i lovgivende debatt og presentert til Europaparlamentet og Rådet. For furt hennes detaljer henvises til de ytterligere spørsmålene på DG Clima nettsted. Se også infographic i vedlegget til dette faktaark. 1 Tverrsnittskorrigeringsfaktoren reduserer gratis tildeling over alle sektorer dersom kravet om gratis kvoter er høyere enn tilgjengelig beløp. 2 Indirekte karbonkostnader oppstår hovedsakelig for kraftintensive næringer på grunn av at kullkostnadene blir overført til dem i prisen på elektrisitet. 3 Ikke-allokerte kvoter er de som først var øremerket for gratis tildeling, men ble ikke allokert på grunn av nedleggelser av selskaper eller reduksjoner i produksjonen. 4 For eksempel karbonfangst og bruk demonstrasjonsprosjekter. EUs utslippshandelssystem EU ETS. EUs utslippshandelssystem EU ETS er en hjørnestein i EUs politikk for å bekjempe klimaendringer og dens nøkkelverktøy for å redusere klimagassutslipp kostnadseffektivt. er verdens første største karbonmarkedet og er fortsatt det største. Opererer i 31 land alle 28 EU-land pluss Island, Liechtenstein og Norway. limits utslipp fra mer enn 11 000 kraftige kraftverk installasjoner kraftverk industrielle anlegg og flyselskaper opererer mellom disse landene . Dekker rundt 45 av EUs klimagassutslipp. Et deksel - og handelssystem. EUs ETS fungerer på deksel - og handelsprinsippet. Et deksel er satt på det totale mengden av visse drivhusgasser som kan sendes ut av installasjoner som dekkes av system Capen er redusert over tid, slik at de totale utslippene faller. Med capen mottar eller kjøper selskaper utslippskvoter som de kan handle med hverandre etter behov. De kan også kjøpe begrensede mengder internasjonale kreditter fra utslippsreddende prosjekter over hele verden Grensen på det totale antallet kvoter som er tilgjengelig, sikrer at de har en verdi. Etter hvert år må et selskap overgi nok tilskudd for å dekke alle sine utslipp, ellers er det tung bøter pålagt Hvis et selskap reduserer sine utslipp, kan det holde reservedelene for å dekke fremtidige behov eller ellers selge dem til et annet selskap som ikke har tillatelser. Levering gir fleksibilitet som sikrer at utslippene blir kuttet hvor det koster minst å gjøre det. En robust karbon Prisen bidrar også til investeringer i rene, kulletekniske teknologier. Viktige funksjoner i fase 3 2013-2020. EU ETS er nå i tredje fase vesentlig forskjellig fra fase 1 og 2.De viktigste endringene er. En enkelt, EU-brett cap På utslipp gjelder i stedet for det tidligere systemet med nasjonale caps. Auctioning er standardmetoden for tildeling av kvoter i stedet for gratis tildeling, og harmoniserte tildelingsregler gjelder for allowan ces fortsatt gitt bort gratis. Mer sektorer og gasser included.300 millioner kvoter satt til side i New Entrants Reserve for å finansiere distribusjon av innovative fornybare energiteknologier og karbonfangst og lagring gjennom NER 300-programmet. Sektorer og gasser dekket. Systemet dekker følgende sektorer og gasser med fokus på utslipp som kan måles, rapporteres og verifiseres med høyt nøyaktighet. karbondioksid CO 2 fra kraft - og varmeproduksjon. energiintensive industrisektorer, inkludert oljeraffinaderier, stålverk og produksjon av jern, aluminium, metaller, sement, kalk, glass, keramikk, papirmasse, papir, papp, syrer og bulk organisk kjemikalieavfall. nitrogenoksid N 2 O fra produksjon av salpetersyre, adipin - og glyoksylsyrer og glyoksalperfluorokarboner PFC fra aluminiumproduksjon. De deltakelse i EU ETS er obligatorisk for selskaper i disse sektorene, men i enkelte sektorer inngår bare planter over en viss størrelse. Visse små installasjoner c en utelukkes dersom regjeringer innfører finanspolitiske eller andre tiltak som vil kutte utslippene med tilsvarende beløp. I luftfartssektoren, frem til 2016, gjelder EU ETS kun for fly mellom flyplasser i EØS-området. Deling av utslippsreduksjoner. EUs ETS har vist at prisen på karbon og handel i den kan fungere. Utslipp fra installasjoner i ordningen faller som forventet med rundt 5 sammenlignet med begynnelsen av fase 3 2013, se 2015-tall. I 2020-utslipp fra sektorer som omfattes av Systemet vil være 21 lavere enn i 2005. Utvikle karbonmarkedet. I 2005 er EU ETS verdens første og største internasjonale handel med utslippsrenter, og står for over tre fjerdedeler av internasjonal karbonhandel. EU ETS er også inspirerer utviklingen av utslippshandelen i andre land og regioner EU har som mål å knytte EU ETS med andre kompatible systemer. EUs samlede ETS-lovgivning. Karbonmarkedsrapporter. Revisjon av EU ETS for fase 3.Legislative History of Directive 2003 87 EC. Work før kommisjonens forslag til forslag til forslag fra oktober 2001, saksjonens reaksjon på lesing av forslaget i Rådet og parlamentet, inkludert rådets felles holdning. Åpne alle spørsmål. Spørsmål og svar på revidert EU Emissions Trading System desember 2008. Hva er målet med utslippshandling. Målet med EUs utslippshandelssystem EU ETS er å hjelpe EUs medlemsstater å oppnå sine forpliktelser for å begrense eller redusere klimagassutslipp på en kostnadseffektiv måte. selskaper som kjøper eller selger utslippskvoter betyr at utslippsreduksjonene kan oppnås minst. EU ETS er hjørnesteinen i EUs strategi for bekjempelse av klimaendringer Det er det første internasjonale handelssystemet for CO 2 - utslipp i verden og har vært i drift siden 2005 Fra og med 1. januar 2008 gjelder det ikke bare de 27 EU-medlemsstatene, men også de andre tre medlemmene av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde Nei Rune, Island og Liechtenstein Det dekker for øyeblikket over 10 000 installasjoner i energi - og industrisektoren som er kollektivt ansvarlige for nesten halvparten av EUs utslipp av CO 2 og 40 av sine totale klimagassutslipp. En endring av EUs ETS-direktiv ble avtalt i Juli 2008 vil bringe luftfartssektoren inn i systemet fra 2012.Hvordan fungerer utslippshandelen. EU ETS er et deksel - og handelssystem, det vil si at det hevder det totale utslippsnivået, men innenfor denne grensen tillater deltakerne i systemet for å kjøpe og selge kvoter som de krever Disse kvotene er den felles handelsvalutaen i hjertet av systemet. En tillatelse gir innehaveren rett til å avgi et tonn CO 2 eller tilsvarende mengde av en annen drivhusgass. Hatten på summen Antall kvoter skaper knaphet i markedet. I den første og andre handelsperioden under ordningen måtte medlemslandene utarbeide nasjonale tildelingsplaner NAP som bestemmer deres tota l nivå på utslipp av utslipp til utslipp og hvor mange utslippskvoter hver installasjon i landet mottar. Ved utgangen av hvert år må installasjonene gi overgivelsesgodtgjørelser tilsvarende utslippene deres. Bedrifter som beholder sine utslipp under nivået på kvotene sine, kan selge sine overskytende kvoter. å holde utslippene i tråd med deres kvoter har valg mellom å ta tiltak for å redusere sine egne utslipp, for eksempel å investere i mer effektiv teknologi eller ved å bruke mindre kullintensive energikilder eller kjøpe de ekstra kvotene de trenger på markedet, eller en kombinasjon av to slike valg vil sannsynligvis bli bestemt av relative kostnader På denne måten reduseres utslippene hvor det er mest kostnadseffektivt å gjøre det. Hvor lenge har EU ETS vært i drift. EU ETS ble lansert 1. januar 2005 Den første handel perioden løp i tre år til slutten av 2007 og var en læring ved å gjøre fase for å forberede seg til den avgjørende andre handelsperioden. Sek Den sterke handelsperioden begynte 1. januar 2008 og løper i fem år fram til utgangen av 2012. Viktigheten av den andre handelsperioden skyldes at den sammenfaller med Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode, hvor EU og andre industrialiserte land må oppfylle sine mål for å begrense eller redusere klimagassutslipp. For andre handlingsperiode har utslippene av utslippene i EU blitt redusert til rundt 6 5 under 2005 nivåer for å sikre at EU som helhet og medlemsstatene individuelt leverer sine Kyoto-forpliktelser. Hva er de viktigste leksjonene fra erfaringen hittil. EUs ETS har satt pris på karbon og vist at handel med drivhusgassutslipp fungerer. Den første handelsperioden har vellykket etableringen av fri handel med utslippskvoter i hele EU, satt inn den nødvendige infrastruktur og utviklet et dynamisk karbonmarked Miljøfordelen i første fase kan være begrenset på grunn av overdreven tildeling av kvoter i noen M ember-stater og enkelte sektorer skyldes hovedsakelig avhengighet av utslippsprognoser før verifiserte utslippsdata ble tilgjengelig under EU ETS. Da publiseringen av verifiserte utslippsdata for 2005 fremhevet denne overallokering, reagerte markedet som forventet ved å senke markedet Pris på kvoter Tilgjengeligheten av verifiserte utslippsdata har gitt Kommisjonen anledning til å sikre at capen på nasjonale tildelinger under andre fase er satt til et nivå som gir reelle utslippsreduksjoner. I tillegg til å understreke behovet for verifiserte data har erfaringen hittil vist at større harmonisering innen EUs ETS er viktig for å sikre at EU oppnår sine utslippsreduksjonsmål minst kostnad og med minimal konkurranseforvrengning. Behovet for mer harmonisering er klarest i forhold til hvordan kapp på samlede utslippskvoter settes. De to første Handelsperioder viser også at vesentlige forskjellige nasjonale metoder for tildeling av kvoter til insta Det er også behov for større harmonisering, avklaring og forfining i forhold til systemets omfang, tilgang til kreditter fra utslippsreduksjonsprosjekter utenfor EU, betingelsene for å knytte EU ETS til utslippshandling systemer andre steder og overvåkings-, verifikasjons - og rapporteringskravene. Hva er de viktigste endringene i EU ETS og når vil de søke? De avtalte designendringene vil gjelde fra tredje handelsperiode, det vil si januar 2013 Mens forberedende arbeid vil bli igangsatt umiddelbart vil gjeldende regler ikke endres til januar 2013 for å sikre at regulatorisk stabilitet opprettholdes. EU ETS i tredje periode vil være et mer effektivt, mer harmonisert og rettferdig system. Økt effektivitet oppnås ved en lengre handelsperiode 8 år i stedet for 5 år, en robust og årlig fallende utslippskap 21 reduksjon i 2020 sammenlignet med 2005 og en betydelig økning i mengden av auksjonering fra mindre enn 4 i fase 2 til mer enn halvparten i fase 3.Mer harmonisering er blitt avtalt på mange områder, inkludert med hensyn til cap-setting en EU-wide cap i stedet for de nasjonale caps i fase 1 og 2 og reglene for overgangsfri allokering. Systemets rettferdighet er vesentlig økt ved overgangen til EU-ledige tildelingsregler for industriinstallasjoner og ved innføring av en omfordelingsmekanisme som gir nye medlemsstater mulighet til å auksjonere flere kvoter. Hvordan sammenligner den endelige teksten med det innledende forslaget til Kommisjonen. Klima - og energimålene som ble vedtatt av Det europeiske forårsmøtet 2007 har blitt opprettholdt, og den overordnede arkitekturen i Kommisjonens forslag til EUs ETS forblir intakt. Det vil si at det vil bli en EU-bred hett på antall utslippsbonuser, og denne hetten vil redusere årlig langs en lineær trendlinje, som vil fortsette utover slutten av den tredje handelsperioden 2013-2020 Hovedforskjellen i forhold til forslaget er at auksjonering av kvoter skal fases inn sakte. Hva er de viktigste endringene i forhold til Kommisjonens forslag. I sammendraget er de viktigste endringene som er gjort i forslaget som følger. Visse medlemsstater tillates en valgfri og midlertidig unntak fra regelen om at ingen kvoter skal tildeles gratis til elektrisitetsgeneratorer fra 2013. Denne muligheten til å fravike er tilgjengelig for medlemsstater som oppfyller visse vilkår knyttet til sammenkoblingen av deres elektrisitetsnett, andel av et enkelt fossilt brensel i kraftproduksjon og BNP-innbygger i forhold til gjennomsnittet for EU-27 I tillegg er mengden gratis kvoter som en medlemsstat kan tildele til kraftverk, begrenset til 70 karbondioksidutslipp av relevante anlegg i fase 1 og avtar i årene etterpå Videre kan gratis tildeling i fase 3 bare gis til kraftverk som er operative eller under c oppbygging senest ved utgangen av 2008 Se svar på spørsmål 15 nedenfor. Det vil være flere detaljer i direktivet om kriteriene som skal brukes til å bestemme sektorer eller delsektorer som anses å være utsatt for en betydelig risiko for karbonlekkasje og en tidligere dato av offentliggjøring av Kommisjonens liste over slike sektorer 31. desember 2009 Videre vil gjenstandene i alle utsatte næringer motta 100 gratis kvoter i den utstrekning de bruker den mest effektive teknologien, når en tilfredsstillende internasjonal avtale er nådd. Den gratis tildelingen til industrien er begrenset til andelen av disse industriene utslippene i totale utslipp i 2005 til 2007 Det totale antall kvoter som tildeles gratis til installasjoner i industrisektorer, vil avta årlig i tråd med nedgangen i utslippstakten. Medlemsstatene kan også kompensere visse installasjoner for CO 2 - kostnader videreført i elektrisitetsprisene dersom CO 2 - kostnadene ellers ville utsette dem for risiko for karbonlekkasje Kommisjonen har forpliktet seg til å endre Fellesskapets retningslinjer for statsstøtte til miljøvern i denne forbindelse Se svar på spørsmål 15 nedenfor. Nivået på auksjonering av kvoter for ikke-eksponert industri vil øke lineært som foreslått av Kommisjonen, men heller enn å nå 100 innen 2020 vil det nå 70, med sikte på å nå 100 innen 2027. Som forutsatt i Kommisjonens forslag vil 10 av godtgjørelsene for auksjonering bli omfordelt fra medlemsstater med høy inntekt per innbygger til de med lavt per innbygger inntekt for å styrke den økonomiske kapasiteten til sistnevnte til å investere i klimavennlige teknologier. En bestemmelse er lagt til for en annen omfordelingsmekanisme med 2 av auksjonerte kvoter for å ta hensyn til medlemsstater som i 2005 hadde oppnådd en reduksjon på minst 20 i drivhus gassutslipp sammenlignet med referanseperioden fastsatt av Kyoto-protokollen. Andelen av auksjonsinntekter som medlemsstater anbefales til use to fight and adapt to climate change mainly within the EU, but also in developing countries, is raised from 20 to 50.The text provides for a top-up to the proposed permitted level of use of JI CDM credits in the 20 scenario for existing operators that received the lowest budgets to import and use such credits in relation to allocations and access to credits in the period 2008-2012 New sectors, new entrants in the periods 2013-2020 and 2008-2012 will also be able to use credits The total amount of credits that may be used will, however, not exceed 50 of the reduction between 2008 and 2020 Based on a stricter emissions reduction in the context of a satisfactory international agreement, the Commission could allow additional access to CERs and ERUs for operators in the Community scheme See reply to question 20 below. The proceeds from auctioning 300 million allowances from the new entrants reserve will be used to support up to 12 carbon capture and storage demonstration projects and pro jects demonstrating innovative renewable energy technologies A number of conditions are attached to this financing mechanism See reply to question 30 below. The possibility to opt-out small combustion installations provided they are subject to equivalent measures has been extended to cover all small installations irrespective of activity, the emission threshold has been raised from 10,000 to 25,000 tonnes of CO 2 per year, and the capacity threshold that combustion installations have to fulfil in addition has been raised from 25MW to 35MW With these increased thresholds, the share of covered emissions that would potentially be excluded from the emissions trading system becomes significant, and consequently a provision has been added to allow for a corresponding reduction of the EU-wide cap on allowances. Will there still be national allocation plans NAPs. No In their NAPs for the first 2005-2007 and the second 2008-2012 trading periods, Member States determined the total quantity of allow ances to be issued the cap and how these would be allocated to the installations concerned This approach has generated significant differences in allocation rules, creating an incentive for each Member State to favour its own industry, and has led to great complexity. As from the third trading period, there will be a single EU-wide cap and allowances will be allocated on the basis of harmonised rules National allocation plans will therefore not be needed any more. How will the emission cap in phase 3 be determined. The rules for calculating the EU-wide cap are as follows. From 2013, the total number of allowances will decrease annually in a linear manner The starting point of this line is the average total quantity of allowances phase 2 cap to be issued by Member States for the 2008-12 period, adjusted to reflect the broadened scope of the system from 2013 as well as any small installations that Member States have chosen to exclude The linear factor by which the annual amount shall decreas e is 1 74 in relation to the phase 2 cap. The starting point for determining the linear factor of 1 74 is the 20 overall reduction of greenhouse gases compared to 1990, which is equivalent to a 14 reduction compared to 2005 However, a larger reduction is required of the EU ETS because it is cheaper to reduce emissions in the ETS sectors The division that minimises overall reduction cost amounts to. a 21 reduction in EU ETS sector emissions compared to 2005 by 2020.a reduction of around 10 compared to 2005 for the sectors that are not covered by the EU ETS. The 21 reduction in 2020 results in an ETS cap in 2020 of a maximum of 1720 million allowances and implies an average phase 3 cap 2013 to 2020 of some 1846 million allowances and a reduction of 11 compared to the phase 2 cap. All absolute figures indicated correspond to the coverage at the start of the second trading period and therefore don t take account of aviation, which will be added in 2012, and other sectors that will be added in phase 3.The final figures for the annual emission caps in phase 3 will be determined and published by the Commission by 30 September 2010.How will the emission cap beyond phase 3 be determined. The linear factor of 1 74 used to determine the phase 3 cap will continue to apply beyond the end of the trading period in 2020 and will determine the cap for the fourth trading period 2021 to 2028 and beyond It may be revised by 2025 at the latest In fact, significant emission reductions of 60 -80 compared to 1990 will be necessary by 2050 to reach the strategic objective of limiting the global average temperature increase to not more than 2 C above pre-industrial levels. An EU-wide cap on emission allowances will be determined for each individual year Will this reduce flexibility for the installations concerned. No, flexibility for installations will not be reduced at all In any year, the allowances to be auctioned and distributed have to be issued by the competent authorities by 28 February The last date for operators to surrender allowances is 30 April of the year following the year in which the emissions took place So operators receive allowances for the current year before they have to surrender allowances to cover their emissions for the previous year Allowances remain valid throughout the trading period and any surplus allowances can now be banked for use in subsequent trading periods In this respect nothing will change. The system will remain based on trading periods, but the third trading period will last eight years, from 2013 to 2020, as opposed to five years for the second phase from 2008 to 2012.For the second trading period Member States generally decided to allocate equal total quantities of allowances for each year The linear decrease each year from 2013 will correspond better to expected emissions trends over the period. What are the tentative annual ETS cap figures for the period 2013 to 2020.The tentative annual cap figures are as follows. These figures are base d on the scope of the ETS as applicable in phase 2 2008 to 2012 , and the Commission s decisions on the national allocation plans for phase 2, amounting to 2083 million tonnes These figures will be adjusted for several reasons Firstly, adjustment will be made to take into account the extensions of the scope in phase 2, provided that Member States substantiate and verify their emissions accruing from these extensions Secondly, adjustment will be made with respect to further extensions of the scope of the ETS in the third trading period Thirdly, any opt-out of small installations will lead to a corresponding reduction of the cap Fourthly, the figures do not take account of the inclusion of aviation, nor of emissions from Norway, Iceland and Liechtenstein. Will allowances still be allocated for free. Yes Industrial installations will receive transitional free allocation And in those Member States that are eligible for the optional derogation, power plants may, if the Member State so decides , also receive free allowances It is estimated that at least half of the available allowances as of 2013 will be auctioned. While the great majority of allowances has been allocated free of charge to installations in the first and second trading periods, the Commission proposed that auctioning of allowances should become the basic principle for allocation This is because auctioning best ensures the efficiency, transparency and simplicity of the system and creates the greatest incentive for investments in a low-carbon economy It best complies with the polluter pays principle and avoids giving windfall profits to certain sectors that have passed on the notional cost of allowances to their customers despite receiving them for free. How will allowances be handed out for free. By 31 December 2010, the Commission will adopt EU-wide rules, which will be developed under a committee procedure Comitology These rules will fully harmonise allocations and thus all firms across the EU with the same or similar activities will be subject to the same rules The rules will ensure as far as possible that the allocation promotes carbon-efficient technologies The adopted rules provide that to the extent feasible, allocations are to be based on so-called benchmarks, e g a number of allowances per quantity of historical output Such rules reward operators that have taken early action to reduce greenhouse gases, better reflect the polluter pays principle and give stronger incentives to reduce emissions, as allocations would no longer depend on historical emissions All allocations are to be determined before the start of the third trading period and no ex-post adjustments will be allowed. Which installations will receive free allocations and which will not How will negative impacts on competitiveness be avoided. Taking into account their ability to pass on the increased cost of emission allowances, full auctioning is the rule from 2013 onwards for electricity generators However, Member States who fulfil certain conditions relating to their interconnectivity or their share of fossil fuels in electricity production and GDP per capita in relation to the EU-27 average, have the option to temporarily deviate from this rule with respect to existing power plants The auctioning rate in 2013 is to be at least 30 in relation to emissions in the first period and has to increase progressively to 100 no later than 2020 If the option is applied, the Member State has to undertake to invest in improving and upgrading of the infrastructure, in clean technologies and in diversification of their energy mix and sources of supply for an amount to the extent possible equal to the market value of the free allocation. In other sectors, allocations for free will be phased out progressively from 2013, with Member States agreeing to start at 20 auctioning in 2013, increasing to 70 auctioning in 2020 with a view to reaching 100 in 2027 However, an exception will be made for installations in sectors that ar e found to be exposed to a significant risk of carbon leakage This risk could occur if the EU ETS increased production costs so much that companies decided to relocate production to areas outside the EU that are not subject to comparable emission constraints The Commission will determine the sectors concerned by 31 December 2009 To do this, the Commission will assess inter alia whether the direct and indirect additional production costs induced by the implementation of the ETS Directive as a proportion of gross value added exceed 5 and whether the total value of its exports and imports divided by the total value of its turnover and imports exceeds 10 If the result for either of these criteria exceeds 30 , the sector would also be considered to be exposed to a significant risk of carbon leakage Installations in these sectors would receive 100 of their share in the annually declining total quantity of allowances for free The share of these industries emissions is determined in relation t o total ETS emissions in 2005 to 2007.CO 2 costs passed on in electricity prices could also expose certain installations to the risk of carbon leakage In order to avoid such risk, Member States may grant a compensation with respect to such costs In the absence of an international agreement on climate change, the Commission has undertaken to modify the Community guidelines on state aid for environmental protection in this respect. Under an international agreement which ensures that competitors in other parts of the world bear a comparable cost, the risk of carbon leakage may well be negligible Therefore, by 30 June 2010, the Commission will carry out an in-depth assessment of the situation of energy-intensive industry and the risk of carbon leakage, in the light of the outcome of the international negotiations and also taking into account any binding sectoral agreements that may have been concluded The report will be accompanied by any proposals considered appropriate These could potenti ally include maintaining or adjusting the proportion of allowances received free of charge to industrial installations that are particularly exposed to global competition or including importers of the products concerned in the ETS. Who will organise the auctions and how will they be carried out. Member States will be responsible for ensuring that the allowances given to them are auctioned Each Member State has to decide whether it wants to develop its own auctioning infrastructure and platform or whether it wants to cooperate with other Member States to develop regional or EU-wide solutions The distribution of the auctioning rights to Member States is largely based on emissions in phase 1 of the EU ETS, but a part of the rights will be redistributed from richer Member States to poorer ones to take account of the lower GDP per head and higher prospects for growth and emissions among the latter It is still the case that 10 of the rights to auction allowances will be redistributed from Memb er States with high per capita income to those with low per capita income in order to strengthen the financial capacity of the latter to invest in climate friendly technologies However, a provision has been added for another redistributive mechanism of 2 to take into account Member States which in 2005 had achieved a reduction of at least 20 in greenhouse gas emissions compared with the reference year set by the Kyoto Protocol Nine Member States benefit from this provision. Any auctioning must respect the rules of the internal market and must therefore be open to any potential buyer under non-discriminatory conditions By 30 June 2010, the Commission will adopt a Regulation through the comitology procedure that will provide the appropriate rules and conditions for ensuring efficient, coordinated auctions without disturbing the allowance market. How many allowances will each Member State auction and how is this amount determined. All allowances which are not allocated free of charge will be auctioned A total of 88 of allowances to be auctioned by each Member State is distributed on the basis of the Member State s share of historic emissions under the EU ETS For purposes of solidarity and growth, 12 of the total quantity is distributed in a way that takes into account GDP per capita and the achievements under the Kyoto-Protocol. Which sectors and gases are covered as of 2013.The ETS covers installations performing specified activities Since the start it has covered, above certain capacity thresholds, power stations and other combustion plants, oil refineries, coke ovens, iron and steel plants and factories making cement, glass, lime, bricks, ceramics, pulp, paper and board As for greenhouse gases, it currently only covers carbon dioxide emissions, with the exception of the Netherlands, which has opted in emissions from nitrous oxide. As from 2013, the scope of the ETS will be extended to also include other sectors and greenhouse gases CO 2 emissions from petrochemicals, amm onia and aluminium will be included, as will N2O emissions from the production of nitric, adipic and glyocalic acid production and perfluorocarbons from the aluminium sector The capture, transport and geological storage of all greenhouse gas emissions will also be covered These sectors will receive allowances free of charge according to EU-wide rules, in the same way as other industrial sectors already covered. As of 2012, aviation will also be included in the EU ETS. Will small installations be excluded from the scope. A large number of installations emitting relatively low amounts of CO 2 are currently covered by the ETS and concerns have been raised over the cost-effectiveness of their inclusion As from 2013, Member States will be allowed to remove these installations from the ETS under certain conditions The installations concerned are those whose reported emissions were lower than 25 000 tonnes of CO 2 equivalent in each of the 3 years preceding the year of application For combustion installations, an additional capacity threshold of 35MW applies In addition Member States are given the possibility to exclude installations operated by hospitals The installations may be excluded from the ETS only if they will be covered by measures that will achieve an equivalent contribution to emission reductions. How many emission credits from third countries will be allowed. For the second trading period, Member States allowed their operators to use significant quantities of credits generated by emission-saving projects undertaken in third countries to cover part of their emissions in the same way as they use ETS allowances The revised Directive extends the rights to use these credits for the third trading period and allows a limited additional quantity to be used in such a way that the overall use of credits is limited to 50 of the EU-wide reductions over the period 2008-2020 For existing installations, and excluding new sectors within the scope, this will represent a total level of access of approximately 1 6 billion credits over the period 2008-2020 In practice, this means that existing operators will be able to use credits up to a minimum of 11 of their allocation during the period 2008-2012, while a top-up is foreseen for operators with the lowest sum of free allocation and allowed use of credits in the 2008-2012 period New sectors and new entrants in the third trading period will have a guaranteed minimum access of 4 5 of their verified emissions during the period 2013-2020 For the aviation sector, the minimum access will be 1 5 The precise percentages will be determined through comitology. These projects must be officially recognised under the Kyoto Protocol s Joint Implementation JI mechanism covering projects carried out in countries with an emissions reduction target under the Protocol or Clean Development Mechanism CDM for projects undertaken in developing countries Credits from JI projects are known as Emission Reduction Units ERUs while those from C DM projects are called Certified Emission Reductions CERs. On the quality side only credits from project types eligible for use in the EU trading scheme during the period 2008-2012 will be accepted in the period 2013-2020 Furthermore, from 1 January 2013 measures may be applied to restrict the use of specific credits from project types Such a quality control mechanism is needed to assure the environmental and economic integrity of future project types. To create greater flexibility, and in the absence of an international agreement being concluded by 31 December 2009, credits could be used in accordance with agreements concluded with third countries The use of these credits should however not increase the overall number beyond 50 of the required reductions Such agreements would not be required for new projects that started from 2013 onwards in Least Developed Countries. Based on a stricter emissions reduction in the context of a satisfactory international agreement additional access to cre dits could be allowed, as well as the use of additional types of project credits or other mechanisms created under the international agreement However, once an international agreement has been reached, from January 2013 onwards only credits from projects in third countries that have ratified the agreement or from additional types of project approved by the Commission will be eligible for use in the Community scheme. Will it be possible to use credits from carbon sinks like forests. No Before making its proposal, the Commission analysed the possibility of allowing credits from certain types of land use, land-use change and forestry LULUCF projects which absorb carbon from the atmosphere It concluded that doing so could undermine the environmental integrity of the EU ETS, for the following reasons. LULUCF projects cannot physically deliver permanent emissions reductions Insufficient solutions have been developed to deal with the uncertainties, non-permanence of carbon storage and potential emissions leakage problems arising from such projects The temporary and reversible nature of such activities would pose considerable risks in a company-based trading system and impose great liability risks on Member States. The inclusion of LULUCF projects in the ETS would require a quality of monitoring and reporting comparable to the monitoring and reporting of emissions from installations currently covered by the system This is not available at present and is likely to incur costs which would substantially reduce the attractiveness of including such projects. The simplicity, transparency and predictability of the ETS would be considerably reduced Moreover, the sheer quantity of potential credits entering the system could undermine the functioning of the carbon market unless their role were limited, in which case their potential benefits would become marginal. The Commission, the Council and the European Parliament believe that global deforestation can be better addressed through other instruments For example, using part of the proceeds from auctioning allowances in the EU ETS could generate additional means to invest in LULUCF activities both inside and outside the EU, and may provide a model for future expansion In this respect the Commission has proposed to set up the Global Forest Carbon Mechanism that would be a performance-based system for financing reductions in deforestation levels in developing countries. Besides those already mentioned, are there other credits that could be used in the revised ETS. Yes Projects in EU Member States which reduce greenhouse gas emissions not covered by the ETS could issue credits These Community projects would need to be managed according to common EU provisions set up by the Commission in order to be tradable throughout the system Such provisions would be adopted only for projects that cannot be realised through inclusion in the ETS The provisions will seek to ensure that credits from Community projects do not result in double - counting of emission reductions nor impede other policy measures to reduce emissions not covered by the ETS, and that they are based on simple, easily administered rules. Are there measures in place to ensure that the price of allowances won t fall sharply during the third trading period. A stable and predictable regulatory framework is vital for market stability The revised Directive makes the regulatory framework as predictable as possible in order to boost stability and rule out policy-induced volatility Important elements in this respect are the determination of the cap on emissions in the Directive well in advance of the start of the trading period, a linear reduction factor for the cap on emissions which continues to apply also beyond 2020 and the extension of the trading period from 5 to 8 years The sharp fall in the allowance price during the first trading period was due to over-allocation of allowances which could not be banked for use in the second trading period For the second and subsequent trading periods, Member States are obliged to allow the banking of allowances from one period to the next and therefore the end of one trading period is not expected to have any impact on the price. A new provision will apply as of 2013 in case of excessive price fluctuations in the allowance market If, for more than six consecutive months, the allowance price is more than three times the average price of allowances during the two preceding years on the European market, the Commission will convene a meeting with Member States If it is found that the price evolution does not correspond to market fundamentals, the Commission may either allow Member States to bring forward the auctioning of a part of the quantity to be auctioned, or allow them to auction up to 25 of the remaining allowances in the new entrant reserve. The price of allowances is determined by supply and demand and reflects fundamental factors like economic growth, fuel prices, rainfall and wind availability o f renewable energy and temperature demand for heating and cooling etc A degree of uncertainty is inevitable for such factors The markets, however, allow participants to hedge the risks that may result from changes in allowances prices. Are there any provisions for linking the EU ETS to other emissions trading systems. Yes One of the key means to reduce emissions more cost-effectively is to enhance and further develop the global carbon market The Commission sees the EU ETS as an important building block for the development of a global network of emission trading systems Linking other national or regional cap-and-trade emissions trading systems to the EU ETS can create a bigger market, potentially lowering the aggregate cost of reducing greenhouse gas emissions The increased liquidity and reduced price volatility that this would entail would improve the functioning of markets for emission allowances This may lead to a global network of trading systems in which participants, including legal entities, can buy emission allowances to fulfil their respective reduction commitments. The EU is keen to work with the new US Administration to build a transatlantic and indeed global carbon market to act as the motor of a concerted international push to combat climate change. While the original Directive allows for linking the EU ETS with other industrialised countries that have ratified the Kyoto Protocol, the new rules allow for linking with any country or administrative entity such as a state or group of states under a federal system which has established a compatible mandatory cap-and-trade system whose design elements would not undermine the environmental integrity of the EU ETS Where such systems cap absolute emissions, there would be mutual recognition of allowances issued by them and the EU ETS. What is a Community registry and how does it work. Registries are standardised electronic databases ensuring the accurate accounting of the issuance, holding, transfer and cancellation o f emission allowances As a signatory to the Kyoto Protocol in its own right, the Community is also obliged to maintain a registry This is the Community Registry, which is distinct from the registries of Member States Allowances issued from 1 January 2013 onwards will be held in the Community registry instead of in national registries. Will there be any changes to monitoring, reporting and verification requirements. The Commission will adopt a new Regulation through the comitology procedure by 31 December 2011 governing the monitoring and reporting of emissions from the activities listed in Annex I of the Directive A separate Regulation on the verification of emission reports and the accreditation of verifiers should specify conditions for accreditation, mutual recognition and cancellation of accreditation for verifiers, and for supervision and peer review as appropriate. What provision will be made for new entrants into the market. Five percent of the total quantity of allowances will be p ut into a reserve for new installations or airlines that enter the system after 2013 new entrants The allocations from this reserve should mirror the allocations to corresponding existing installations. A part of the new entrant reserve, amounting to 300 million allowances, will be made available to support the investments in up to 12 demonstration projects using the carbon capture and storage technology and demonstration projects using innovative renewable energy technologies There should be a fair geographical distribution of the projects. In principle, any allowances remaining in the reserve shall be distributed to Member States for auctioning The distribution key shall take into account the level to which installations in Member States have benefited from this reserve. What has been agreed with respect to the financing of the 12 carbon capture and storage demonstration projects requested by a previous European Council. The European Parliament s Environment Committee tabled an amendment to the EU ETS Directive requiring allowances in the new entrant reserve to be set aside in order to co-finance up to 12 demonstration projects as requested by the European Council in spring 2007 This amendment has later been extended to include also innovative renewable energy technologies that are not commercially viable yet Projects shall be selected on the basis of objective and transparent criteria that include requirements for knowledge sharing Support shall be given from the proceeds of these allowances via Member States and shall be complementary to substantial co-financing by the operator of the installation No project shall receive support via this mechanism that exceeds 15 of the total number of allowances i e 45 million allowances available for this purpose The Member State may choose to co-finance the project as well, but will in any case transfer the market value of the attributed allowances to the operator, who will not receive any allowances. A total of 300 million allow ances will therefore be set aside until 2015 for this purpose. What is the role of an international agreement and its potential impact on EU ETS. When an international agreement is reached, the Commission shall submit a report to the European Parliament and the Council assessing the nature of the measures agreed upon in the international agreement and their implications, in particular with respect to the risk of carbon leakage On the basis of this report, the Commission shall then adopt a legislative proposal amending the present Directive as appropriate. For the effects on the use of credits from Joint Implementation and Clean Development Mechanism projects, please see the reply to question 20.What are the next steps. Member States have to bring into force the legal instruments necessary to comply with certain provisions of the revised Directive by 31 December 2009 This concerns the collection of duly substantiated and verified emissions data from installations that will only be covered b y the EU ETS as from 2013, and the national lists of installations and the allocation to each one For the remaining provisions, the national laws, regulations and administrative provisions only have to be ready by 31 December 2012.The Commission has already started the work on implementation For example, the collection and analysis of data for use in relation to carbon leakage is ongoing list of sectors due end 2009 Work is also ongoing to prepare the Regulation on timing, administration and other aspects of auctioning due by June 2010 , the harmonised allocation rules due end 2010 and the two Regulations on monitoring and reporting of emissions and verification of emissions and accreditation of verifiers due end 2011.